Italiensk tøffing med stil

”En ting er å finne de skyldige, men verden er full av medskyldige også.” Denne setningen stammer fra Asle Skredderbergets krim-debut ”Metallmyk” og er gjengitt også på omslaget – lurt nok, ettersom den sier noe viktig om hva som er interessant i denne boken.

Artig nok; også Asle Skredderberget har trukket italienere og tøffe arbeidsmetoder inn i debutboken sin. Ikke ved selveste mafien direkte som hos Jan-Erik Fjell (”Tysteren” omtalt nedenfor), men ved å gi til beste Økokrim-etterforskeren Milo Cavalli – personlig rik italiensk-norsk herre med de beste karakterer fra Handelshøyskolen i Bergen. Rikdommen kommer fra morens side, den italienske, gamle industri- og eiendomspenger og Milos røtter i Italia er både sterke og varmt familiære.

Det hele starter på Aker brygge, der Håvard Gabrielsen finner sin bane en fredagskveld på jobb – hos meglerfirmaet Optima Finans. Saken er allerede fra starten stinn av penger, makt og kamp om markeder og økonomisk overlevelse. Det er grunnen til at Milo Cavalli kobles på saken, men det er en forbindelse til – de to økonomene, offeret og Milo, er venner fra studietiden. Noe av det siste Gabrielsen gjorde, var å sende en meldign til nettopp Milo der han ba om et møte – noe var rart i den saken han jobbet med.

Skredderberget er selv økonom og har jobbet som økonomijournalist lenge. Dette er merkbart, han omgås stort sett børsverdier, verdianslag, regnskapsanalyse og alt det der med stor selvfølgelighet og på et vis leseren kan få noe ut av, uten faglig bakgrunn. Dette er en av bokens bedre sider, selv om han også kommer i skade for å fremstille sin Cavalli som den rene novise i regnskapenes verden. Til gjengjeld får vi en katolsk pater som får briljere med sin kunnskap og erfaring på området.

Våpenindustri, våpenhandel og tung finans – dette er temaer som åpner for mye og rå maktbruk og Skredderberget viker ikke unna; ikke Milo heller. Og; når det tetter seg riktig til er kontaktene til Italia og skikkelige tøffinger gode å ha – mon tro om det ikke familien er bittelitt mafiøs i kontaktflaten allikevel.

”Metallmyk” er hverken nyskapende eller original på en flekk, men vi skal ikke ta fra den spenning og et visst driv. Grepet med en rik, italiensk-norsk politimann som attpåtil har hoppet av meglerbransjen for å bli ”good guy” tilfører et visst eksotisk preg og er stort sett vellykket – ved de anledningene det ikke virker påklistret.

Det som først og fremst får båten til å bære for ”Metallmyk” er allikevel at den nøyer seg med å være spenningsbok, basert på godt skrivende håndverk og ikke så mye mer enn det.

Asle Skredderberget: ”Metallmyk”, Gyldendal 2010