tirsdag 31. august 2010

Dansk, fint og sørgelig morsomt

I krimlandskapet er det få ting som liver opp mer enn forsøk på ”noe annet”, gjerne også ”noe nytt”, men det er kanskje mye forlangt. Danske Pia Juul, som slett ikke er krimforfatter, egentlig, har med ”Mordet på Halland” i alle fall greid det første; noe annet.

Det er altså slik at vår hovedperson, novelleforfatteren Bess (å kalle henne ”heltinne” er å gå litt langt) våkner en ganske alminnelig dag – av noe som viser seg å være et skudd fra en jaktrifle - og like etterpå får hun vite at hennes mann, samboeren Halland, er skutt og at det siste han rakk å si på jorden trolig var ”kona mi har skutt meg”.

Dårlige nyheter
For så vidt, og så langt, er dette opplegg til hvilken kriminalroman som helst. Men denne fortellingen tar snart andre retninger enn de forventede. Visst dukker det kvikt opp en etterforsker, Funder heter han, men han kommer aldri helt innenfor – verken i Bess´ liv eller i historien som sådan. Sistnevnte har nemlig nok med Bess. Stort sett. For; Bess gjør sant å si en del rare ting og tenker i enda merkeligere baner etter hvert som det går opp for henne at noen faktisk har skutt og drept hennes Halland – og; at hennes morfar i England ligger for døden.

Sorg og latter
Slik blir dette minst like mye en fortelling om sorgen og perpleksitetens mange ansikt som det er en kriminalroman. Bess gjør ikke som det forventes av en sørgende enke, hun går på dans, blir full, kysser en nabo, stikker av fra et foredrag. Og; leseren kjenner smerten og forvirringen hennes – selv om det er uråd å la latteren ligge. Mordet på Halland er en morsom bok også.

Store dialoger
Språklig er det en fest å lese Pia Juull. Kanskje imponerer dialogene mest: Juell har egne metoder for den gjengitte samtalen som i blant bryter med tillærte forventninger og regler, men som nettopp slik blir fin lesning. Hun kan være kortfattet inntil det minimale, samtidig som hun kan få plass til en liten verden mellom to punktum. Kombinert med karakteren Bess og hennes innfallsrike sinn, er resultatet ofte mer enn godt.

Oversettelse
Brit Bildøens nynorske oversettelse er i all hovedsak god. Det er nå engang et langt sprang mellom den danske språkmelodien og den nynorske. Samtidig kan nok Bildøens bruk av retten til alternative språkformer noen ganger trekke oppmerksomhet vekk fra helheten.

Alt i alt; Pia Juuel blir neppe krimforfatter av profesjon og bra er kanskje det, men hun fortjener all mulig ære for å ha skrevet den beste nesten-krimmen jeg har lest på lenge. Og hvem bryr seg egentlig om hva som er krim og ikke?

Pia Juul; "Mordet på Halland", Samlaget 2010

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar